Kjernemagnetisk resonans (NMR) er en kjernespesifikk (nukleær) spesifikk spektroskopi som har vidtrekkende bruksområder innen fysisk vitenskap, kjemi og industri. NMR bruker en stor magnet (magnetisk) for å undersøke de iboende spinnegenskapene til atomkjerner. Som alle spektroskopier, bruker NMR en komponent av elektromagnetisk stråling (radiofrekvensbølger) for å fremme overganger mellom kjerneenerginivåer (resonans).

I dag har NMR blitt en sofistikert og kraftig analytisk teknologi som har funnet en rekke anvendelser innen mange disipliner innen vitenskapelig forskning, medisin og ulike industrier. Moderne NMR-spektroskopi har lagt vekt på anvendelsen i biomolekylære systemer og spiller en viktig rolle i strukturell biologi. Med utviklingen innen både metodikk og instrumentering de siste to tiårene, har NMR blitt en av de kraftigste og mest allsidige spektroskopiske teknikkene for analyse av biomakromolekyler

NMR-magneten er uten tvil den viktigste delen av NMR-spektrometeret. NMR-magneten er en av de dyreste komponentene i det kjernemagnetiske resonansspektrometersystemet. NMR-magnetteknologi har utviklet seg betydelig siden utviklingen av NMR. Tidlige NMR-magneter var permanente jernkjerne eller elektromagneter som produserte magnetfelt på mindre enn 1,5 T. I dag er de fleste NMR-magneter av superledende type.